Graddagskorrigering er en metode som justerer energiforbruket i bygninger basert på temperaturforskjeller gjennom året.
Dette gjør det mulig å standardisere energiforbruket, slik at det blir sammenlignbart på tvers av perioder med ulike klimaforhold.
Graddagskorrigering er særlig nyttig for å analysere energiytelse over tid eller sammenligne forbruk mellom forskjellige lokasjoner.
Hva er en graddag?
En graddag måler hvor mye og hvor lenge utetemperaturen avviker fra en gitt temperatur, kjent som balansepunktet.
Balansepunktet er temperaturen hvor en bygning ikke trenger oppvarming eller kjøling for å opprettholde et komfortabelt innemiljø. I Norge settes dette vanligvis til 17 °C.
Eksempel:
Hvis utetemperaturen en dag er 10 °C og balansepunktet er 17 °C, vil denne dagen ha 7 oppvarmingsgrader (17 - 10 = 7).
Hvordan fungerer graddagskorrigering?
Graddagskorrigering justerer energiforbruket i henhold til antall graddager i en periode. Dette gir en mer realistisk forståelse av energiforbruket uten påvirkning fra værforhold.
Eksempel på bruk:
En fjernvarmemåler registrerer et forbruk på 10 000 kWh i en måned med 300 graddager.
Hvis den samme måneden neste år har 250 graddager, vil graddagskorrigeringen anslå forbruket som:
10 000 kWh × 250 / 300 = 8333 kWh
I Evolo kan du:
- Definere balansepunktet: Temperaturen når oppvarming starter, for hver enkelt måler.
- Angi oppvarmingsandel: Prosentandelen av forbruket som går til oppvarming.
Dette sikrer at kun temperaturavhengig energiforbruk korrigeres.
Slik fungerer graddagskorrigering i Evolo
-
For enkeltmålere:
Korrigeringen baseres på den perioden med flest gyldige måleravlesninger innenfor det valgte datoområdet. -
For sammenligning på tvers av bygg:
Korrigeringen bruker data fra måleren med flest gyldige avlesninger som referanse for alle andre målere. -
Manglende data:
Hvis temperaturdata mangler for en hel periode, settes graddagstallet til 1, og ingen korrigering utføres. -
Dataoppløsning:
Beregningene bruker døgnmiddeltemperatur som grunnlag for graddagsberegningene.
Datakvalitet
Dårlige eller manglende temperaturdata kan påvirke graddagsberegningene negativt:
- Manglende temperaturdata: Skaper hull i beregningene og kan gi et skjevt bilde av energibehovet.
- Unøyaktige avlesninger: Kan føre til feilberegninger og enten over- eller underestimere energibehovet.
Viktigheten av konsistente temperaturdata
Når graddagskorrigering brukes til å sammenligne energiforbruk over tid eller mellom ulike bygg, er pålitelig temperaturdata avgjørende.
Eksempel på utfordringer:
- Ufullstendige data: Energibruk i perioder med manglende temperaturdata kan fremstå som høyere eller lavere enn reelt.
- Feilaktige data: Unøyaktige temperaturmålinger kan føre til store feil i korrigeringen.
For å sikre pålitelige resultater anbefales det å overvåke datakvaliteten nøye og raskt utbedre eventuelle mangler.
